hits

Feig som faen

wow, jeg skriver veldig sjeldent p den bloggen her egentlig. Ikke at det gjr s mye snn egentlig, for jeg fr jo ikke srlig respons p det jeg skriver heller :p men n var jeg alts ndt til skrive litt igjen, rett og slett for tmme hodet for noe jeg har gtt og irritert meg over ganske lenge egentlig.

Det har seg jo snn at jeg egentlig er veldig sugen p finne meg en kjreste, men det gr helt rlig helt rvva med hele prosjektet. S rvva gr det faktisk at jeg til og med har slettet Tinder, igjen, og ja, jeg vet, man finner vel uansett ikke kjrligheten med den appen. Jeg trodde jeg hadde funnet en hyggelig en n da, rett fr pske faktisk. Vi chatta lenge, han var kjempehyggelig, vi la hverandre til p snap (ingenting dirty skjedde!), vi ble enige om at vi s klart mtte mtes en dag, men s var dessverre greia snn at jeg mtte reise laaaangt bort fra der jeg bor, ca. 2000 km unna faktisk, men han virket da positiv til mte meg nr jeg kom hjem i midten av mai.. Ja, kjss meg, jeg rakk s vidt g ut dra hjemme med bagasjen for starte reisen min s hadde han sren meg sletta meg fra snap... S bra gikk det med den fyren liksom

Ogs har jeg jo ogs en annen fyr, la oss rett og slett bare kalle han Bjrn, det er jo det han heter, men det finnes jo mange Bjrn der ute, s hvis han n tilfeldigvis skulle komme til lese dette tror jeg uansett ikke han skjnner at det er han det er snakk om. Bjrn ja, veldig fin fyr, vi har rota lenge, i flere r faktisk, med noen r uten roting og faktisk, fr vi mttes igjen n i vinter... og ja, vi rota jo s klart nok en gang, men denne gangen tenkte jeg at hmm, kanskje det kan bli noe mer denne gangen.. Jeg er jo egentlig evig optimist, s det er jo klart at jeg tenkte det, man m jo alltid leve i hpet. Seh, ja, jeg sendte han n en melding etter vi hadde rotet, og alt var hyggelig og fint og vi ble enige om at vi mtte finne p noe, og neida det var ikke noe stress at jeg mtte vente noen dager til han var ferdig p jobb (han jobber langturnus), og jada, han kunne bare si ifra nr han fikk tid.. Ja, jeg venter fortsatt, fire mneder etterp!

Og s kommer vi til det som overskriften egentlig handler om, punktet da jeg feiga ut. Dere skjnner det, at jeg er i praksis ved et ungdomssenter, der jeg jobber vanlig turnus og jeg trives med det. Men s oppdaga jeg til min store skrekk at de hadde leid inn en vikar - trommevirvel - nemlig BJRN! Og jeg tenkte bare; what the fuck!! DET gr bare ikke, s i noen dager n har jeg jobbet intenst for f byttet bort de vaktene jeg egentlig skulle ha sammen med han, for ikke sren om jeg skal jobbe sammen med han. FEIG tenker du kanskje, og ja, akkurat, jeg er kjempefeig.. Jeg orker ikke tanken p g tte timer p jobb i to dager sammen med den fyren, det ville blitt flaut og kleint, og ja sikkert en haug med andre ord jeg ikke kommer p i farten. Jeg fler meg egentlig skikkelig barnslig som ikke bare mter opp og "heisann Bjrn, n skal vi jobbe sammen i mange timer noen dager, det blir vel trivelig"... Nei, han hadde ikke baller nok til ta meg med p en skikkelig date, og jeg har ikke baller nok til jobbe sammen med han. Enkelt og greit.

Pule?

I helga tikket denne sjukt sjarmerende meldingen inn i messengeren min:

Jeg tenkte bare: HVA I FAEN!?

Som jenter flest kontaktet jeg en god venninne for fortelle henne om meldingen og for f noen gode rd. For jeg var delt, skulle jeg svare idioten med: Hva faen fr deg til tro at du kan sende meg denne meldingen? Eller skulle jeg bare overse meldingen og bare krysse han bort?

Min venninne er som venninner flest, hun skjnte min frustrasjon og hun ble like irritert p idioten som jeg var. Likevel ble vi enige om puste rolig og se p saken fra flere sider.

For det frste, meldingen kom ikke fra en totalt ukjent gutt. Meldingen kom fra Even som jeg rotet med for tre r siden, men vi hadde aldri sex, noe han tydeligvis ville endre p n. Men hvorfor akkurat n Even? Vi har jo hverken sett eller snakket med hverandre p disse tre rene? Hva er det som gjr at du sender meg denne meldingen?

Kan det vre for at jeg hadde sex med kompisen din for noen uker tilbake? Dere skjnner det lesere, at noen ganger har vi jenter fysiske behov som vi bare m f gjort noe med, noen ganger trenger du bare finne en person du har lyst p, ha sex med han og ferdig med det. Og det var akkurat det jeg gjorde med kompisen til Even?

Dette tyder det p at kompisen har fortalt til Even? Min venninne foreslo at Even kanskje var sjalu, fordi kompisen hans hadde ftt snret i bnn, og ikke han, og n nsket han tydeligvis PULE!

Men kjre Even, uansett om du ble sjalu, eller om du bare fikk lyst til ha sex med meg, vr s snill ikke sende: Pule? p messenger og forvent deg noe.

For hva trodde du egentlig da du sendte denne meldingen? At jeg bare skulle rope JAA! La oss ha sex n med en gang!? og deretter komme lpende til deg med pne armer og uncrossed legs?

Jeg er ingen hpls romantiker, jeg kan fint ta saken i egne hender som dere kanskje skjnner ut fra hva jeg gjorde med kompisen til Even, men kjre Even og ja, generelt alle gutter der ute i dette ganske land; Hva med gjre en liten innsats for jenta dere vil ha sex med. Det er kanskje vanskelig, men vi jenter setter gjerne pris p at du i det minste skriver hei frst. Og nei, ikke skriv, hei, skal vi pule? ? med mindre dette er din pulevenn, men Even, du og jeg er ikke pulevenner: DERFOR m du faktisk gjre en innsats, skriv litt med meg, snakk med meg, be meg gjerne med p date. Vis interesse, gjr en innsats, vis meg respekt!

Pule? ? dette er ikke respekt! Dette er p lik linje med dickpicks ? unsket og usjarmerende!

Selv om jeg ble ganske fly forbannet i det jeg fikk meldingen, ser jeg n i ettertid det humoristiske i saken. Det er rart det der, hvordan man i det frste sekundet bare koker innvendig, men etter hvert som man fr reflektert litt over saken, s ser man hvor utrolig idiotisk og teit hele opplegget er. Det morsomme i saken er jo at Even og kompisen tydeligvis har snakket med meg, for jeg tror ikke egentlig at Even bare snn ut av det bl skte meg opp p facebook (alts, vi er ikke venner p facebook engang), for sende meg en melding. Nei, dette var et resultat av at Even og kompisen har snakket om meg, kompisen har fortalt at vi har pult, og han har enten 1: oppfordret Even til sende meg melding, eller 2: Even ble spass sjalu at han ogs ville ha sex. Men Even, og ja, du kompisen hans ogs ? det fungerer ikke p denne mten!

Du lurer kanskje p hva jeg svarte Even til slutt? Jeg svarte aldri! Jeg screenshotet meldingen, slettet den, lot den ligge i noen dager og s til slutt valgte jeg dele den med dere.

Til slutt m jeg jo egentlig bare takke kompisen, i fare for hre imbilsk ut og hy p meg sjl, men hvordan ellers skal jeg tolke det? Jeg var jo tydeligvis s bra for deg at du bare mtte fortelle det videre slik at flere kunne f dele den samme flotte, gode opplevelsen som du fikk!

Jeg fler meg beret! 😉

#pule

Fra drm til virkelighet

Jeg har innfrt en rutine der jeg scroller igjennom blogg.no for se hva andre bloggere der ute skriver om. Det er kanskje litt rart, men det er en rutine som gir meg inspirasjon og det gir meg ogs glede. Nr man scroller p denne mten ender man opp med lese bde mamma og pappablogger, sminkeblogger, moteblogger, strikkeblogger og ja, you name it. Og jeg m alts si, jeg blir s IMPONERT! Det er s mange folk der ute som byr p seg sjl, deler bde sm og store gleder, sorger og alt mellom himmel og jord. Det som kanskje imponerer meg mest er nr jeg leser om unge jenter som er fem eller seks r yngre enn meg som allerede er trebarnsmdre. De fleste av dem fikk jo da barn mens de selv egentlig i bunn og grunn var barn, og grunnen til at jeg lar meg imponere av akkurat disse jentene er fordi jeg sjl er 28 og jeg fler meg p ingen mte voksen nok til bli mor og ta meg av en liten unge. Det er vel kanskje bare jeg som er barnslig i hodet, eller s har jeg vel blitt s vant til vre alene og bare ha ansvaret for meg sjl. Det er jo noe med det, jo lengre man er singel og enslig, jo vanskeligere blir jo faktisk tanken p dele livet med andre. Jeg elsker den friheten jeg har til bare gjre akkurat som jeg vil, og at de valgene jeg tar i det daglige fr bare konsekvenser for meg, meg og atter meg.

En ting til som imponerer meg, eller kanskje heller forundrer meg, er hvor mye folk der ute egentlig gjr ilpet av en dag! Jeg skjnner jo at man m gjre ting for ha noe dele, men jeg skjnner liksom ikke hvordan noen faktisk fr tid til alt de gjr. Jeg selv er jo en snn person som trives veldig godt i komfortsonen, og jeg burde kanskje bli litt flinkere til prve ut noe nytt som kan gi livet mitt litt mer spenning. Problemet er bare det at jeg skjnner ikke helt nr jeg skal f tid til snt nr man skal kombinere det LEVE livet litt utenfor boksen, sammen med det leve livet jeg allerede har med de krav og forventninger som ligger til bde, skole, jobb, konomi og hverdagsliv. Hvis jeg skal drmme meg heeelt bort, og bare levd det livet som jeg drmte om da jeg var yngre, s hadde livet mitt n besttt av reiser til spennende steder, sttt p ski, gtt turer, mtt mennesker og bare levd her og n..

Men dette er jo bare en drm - og jeg veit ikke helt hvordan jeg skal f drmmen til bli virkelighet

#livet #drmmer

Eksamen og innleggelse p psykiatrisk

Hendene er svette og klamme, hjertet dundrer s hardt at det suser i rene, hodepinen kommer sakte men sikkert og legger seg som et trykk i tinningen, ynene fles som sandpapir etter alt for mange timer foran dataskjermen, ryggen og rumpa verker etter ha sittet x antall timer i en og samme posisjon..

EKSAMEN

Jeg skriver hjemmeeksamen denne uka, og jeg har vrt innom s mange deler av mitt flelsesregister at jeg n snart er tappet for energi. Det startet p mandag med at jeg egentlig flte en lettelse over oppgava, hvor jeg flte jeg hadde god flyt og at ingenting i verden kunne stoppe meg n. S kom tirsdagen, da jeg leste mine frste ord og jeg ble sint for meg sjl for at jeg kunne vre s dum skrive snn som jeg hadde gjort. Onsdagen startet med god flyt, oppgaven nrmet seg slutten, men vent! Disse setningene ser jo helt idiotiske ut, hvorfor i faen har du skrevet snne rare setninger? Etterfulgt av torsdag, i dag, hvor jeg bare gir faen og har n levert inn hele shaiten...

skrive er for meg egentlig medisin, jeg m skrive for tmme hodet, men da er det jo snakk om lystbetont skriving. Eksamen er p ingen mte lystbetont, eksamen fr meg til tenke igjennom alle valg jeg har tatt i livet, og jeg har faktisk vrt innom tanken: Hvorfor i fanden valgte jeg g allmennfaglig p videregende snn at jeg ble ndt til fortsette studere for f en karriere!?  

Grunnen til at jeg er stresset nr jeg skriver eksamen er fordi jeg er s sjukt perfeksjonist nr det gjelder oppgaver som skal leses av en sensor. Hver setning i oppgava m vre s perfekt, s lett lese at selv en apekatt kunne lest og forsttt. Nr man er perfeksjonist og skriver oppgave beveger man seg s p mikroniv i teksten, at et hvert komma og punktum blir et mareritt. Jeg har vrt p nippet flere ganger til kaste dataen min i gulvet, eller veggen, et eller annet sted som kan srge for at den gr i tusen knas! Men jeg har heldigvis klart la vre, for jeg tror ikke knust data er god nok grunn til slippe levere eksamen...

De som har meg p snap har ftt vre med p denne "fantastiske" reisen, alle oppturer og nedturer og flelser som kan minne om et tenringsliv. S ille var jeg faktisk en periode i gr kveld at jeg fikk melding av en venninne der hun rdet meg til legge bort oppgaven og dataen for en stund, hvis ikke var hun redd for at det kom til ende opp med en akuttinnleggelse p psykiatrisk

Men n er oppgaven levert og jeg er endelig ferdig.. Tror jeg i alle fall, jeg m jo lese igjennom et par ganger til for dobbel og trippelsjekke at jeg er fornyd - problemet er vel at jeg aldri blir fornyd

Hvorfor vil jeg meg sjl s vondt at jeg fortsatt studerer i en alder av 28!!?

#eksamen #student #studier

Tindershopping

S har jeg gtt p den tabben igjen da, jeg har lastet ned Tinder. 

Det er n faktisk et halv r siden jeg slettet denne appen, fordi jeg kjente litt p det at sitte sveipe gutter til hyre og venstre nesten ble som shoppe klr online - litt for enkelt etter min smak. Jeg trodde derfor at jeg etter tre r med tinder en gang for alle var ferdig med dette opplegget, men s plutselig fant jeg og en venninne ut at vi mtte bare sjekke hva som var finne der ute, s da lastet vi ned igjen..

S n sitter jeg her og sveiper gjennom et ganske stort utvalg av gutter, noen ganske kjekke og noen mindre kjekke - og jeg innser at jeg nok en gang er tilbake i shoppingmodus og blir reint kvalm over meg selv over hvor opptatt jeg egentlig er av utseende! For jeg lrer jo ingenting om disse guttene p det sekundet det tar meg bare sveipe dem bort fordi de ikke ser s flotte ut, greit nok, innimellom er det jo noen som fanger oppmerksomheten min spass lenge at jeg faktisk gr videre inn p dem for se om de har skrevet noe lurt eller om de har noen flere bilder. Men som oftest har de ikke det, og da ender jeg med trykke p x. 

Men s en eller annen gang s trykker jeg faktisk liker p en gutt, og hurra det er match! Og da kommer vi til del to av shoppingrunden: fanger han oppmerksomheten min ved det han skriver? Det er utrolig hvor lite sjarmerende et hei og et: hvem er du for en, er inne p tinder. Det er liksom ikke givende svare p dette lengre. Hadde det derimot kommet en gutt bort til meg p bussen eller noe snt og sagt det samme, s hadde jeg sikkert blitt sjarmert med en gang, men fordi det er tinder s blir liksom kravene s innmari store...

Kanskje jeg rett og slett bare burde slette tinder igjen, og heller hpe p at jeg mter noen in real life? Det er i alle fall lettere sjarmere meg da...

FBI - jobben for meg

Jeg har lenge ftt hre fra mine venner at jeg burde ftt meg jobb innenfor FBI, fordi jeg er veldig god p finne ut av ting, da spesielt om guttene som mine venninner er eller har vrt forelsket i. Kall det gjerne stalker skills, men det er sjeldent jeg ikke klarer lse et problem, og jeg finner ofte ut s mange undvendige ting om de jeg sker etter at det er helt skummelt. 

I dag fant jeg ut at denne "evnen" jeg har mest sannsynlig er arvelig. Dere skjnner det, at jeg bor i samme hus som mine foreldre, og jeg har i dag hrt p at min far har utfrt eksemplarisk underskelsesarbeid. Det hele startet i gr da min far oppdaget at naboene fikk hjelp til hogge ned noen trr som str bak huset deres, dritkjedelig historie, og for gjre hele greia kort s har vi to gigantiske trr bak vrt hus, og disse burde absolutt fjernes snn at vi ikke ender opp med at huset blir til pinneved hvisomatte dersomatte disse trrne skulle falle ned. Min far var overbevist om at disse trrne burde bli tatt ned helt uten kostnad for ham, da de nemlig str rett utenfor tomta vr, og da iflge han burde tilhre staten, siden fylkesveien gr rett bak her. Men neida, det viste seg at de tre meter med bratt skrning som gr fra vr tomt og opp til fylkesveien faktisk var tomta til en eller annen bonde i bygda, og hvis far nsket disse trrne fjernet mtte han f samtykke av disse tre meterne med skrnings grunneier! Alts det her er jo helt sjukt, og det er ogs en ganske kjedelig historie, men alts de skillsa min far har vist meg i dag gjr meg VELDIG imponert!

S det sprs n da om min far og jeg rett og slett skal starte detektivbyr sammen, for dette tror jeg jammen meg vi sammen kunne tjent ekstremt gode penger p! haha :p

Bt inn Altafjorden

N skulle jeg nske at jeg hadde et eller annet redigeringsprogram snn at dette bildet kunne ha sett litt bedre ut, men jeg velger likevel dele det, fordi det var s flott se dette da jeg skulle reise fra flotte Alta i dag :)
 

Sorg

Ettersom rene gr og jeg mter mange forskjellige mennesker, lrer jeg om livet og alt den har by p. Ved flere anledninger sitter jeg igjen med tanken om at jeg har levd et svrt kjedelig lev, snn rent opplevelsesmessig, og det fles nesten som om jeg har levd et skjermet liv. Den siste uken har jeg snakket med flere venninner om ting de har opplevd i sine liv, bde overgrep og sorg og depresjoner og skader og sykdom. Jeg blir ofte bare sittende mpe over alt jeg fr hre om, og disse samtalene fr meg ogs til tenke mye p hva slags liv jeg egentlig har levd. P den ene siden s fr jeg jo, som jeg skreiv over, en flelse og tanke om at jeg selv har levd et utrolig kjedelig liv. P den annen side blir jeg ogs veldig glad for at jeg ikke har mttet g igjennom alle de lidelsene som mine venninner har opplevd. For det tredje blir jeg veldig imponert over hvordan et menneske kan klatre seg opp fra det de selv betrakter som bunnen av livet, for s klare seg kjempebra til tross for!

Grunnen til at jeg tenker at jeg er glad for at jeg ikke har opplevd s mye vondt i livet mitt er fordi jeg ikke vet hvordan jeg ville ha takla det. Jeg tror jeg er ganske sterk rent psykisk, men samtidig har jeg ikke blitt s hardt rammet av psykiske pkjenninger at jeg veit om dette egentlig er reelt eller ikke. Det skal sies, jeg har opplevd sorg i mitt liv, og det har tatt meg ganske lang tid komme over denne sorgen, men jeg har nok kommet styrket ut av det, samtidig som jeg heller aldri helt klarer bli ferdig med det.

Da jeg var liten hadde jeg en person i livet mitt som jeg s utrolig opp til, og det var min bestefar. Han var en sterk og trygg mann, som alltid stilte opp for alle, og som alltid gjorde sitt for at andre skulle ha det bra. Da jeg var sju r gammel fikk bestefar kreft, dessverre uhelbredelig, og han dde under ett r etter at han fikk sykdommen. Jeg tenker ofte p bestefar, og jeg tenker ofte tilbake p den tiden han ble sjuk. Jeg husker s godt hvordan den sterke og trygge mannen ble stadig sykere og sykere, og sykdommen svekket han s kraftig at man kunne se en forskjell p ham fra dag til dag. Jeg var mye sammen med bestefar i denne perioden, og det er jeg veldig glad for den dag i dag, samtidig som at dette nok har gjort snn at jeg egentlig ikke helt klarer huske hvem han var fr sykdommen slo til. Siden jeg var bare tte r da bestefar dde, skulle familien min absolutt skne meg hele tiden for det de trodde jeg ikke nsket oppleve, men det de ikke inns var at det uansett var for seint skne meg for de tingene som skjedde, for jeg hadde allerede skjnt. Jeg skjnte at jeg ikke kom til vokse opp med denne flotte mannen, og jeg er derfor fortsatt trist den dag i dag, tjue r seinere, for at jeg ikke fikk lov til vre p sykehuset den kvelden bestefaren min dde. Mulig dette kanskje var en normal handling i 1997, at man skner barn for selve dden, men dden skjnte jeg jo uansett og dden ble for meg noe farlig fordi dden var jo den som tok fra meg verdens flotteste mann. Jeg syns faktisk enda det er helt forferdelig at jeg ikke kunne f se min bestefar d, men jeg fikk lov til vre med se p bestefar etter at han dde. Han l da i en kiste i likkjelleren i kirka, og han liknet ikke p bestefar i det hele tatt. Bildet av akkurat dette har brent seg fast i hodet mitt, og det slipper aldri taket. Jeg husker ogs at vi sang "s ta da mine hender og fr meg frem", mens vi sto der nede, og jeg husker at jeg prvde synge med men alt som svirret i hodet mitt var at jeg ikke ville vre der hos denne fremmede mannen. Den dag i dag nr jeg hrer denne sangen fr jeg skikkelig frysninger p hele kroppen, og jeg fr opp dette bildet av bestefar som for meg ikke er bestefar.

Som dere kanskje skjnner s takler jeg sorg veldig drlig, det tar meg mange r for komme over slike hendelser, og det kan hende jeg aldri klarer komme over denne hendelsen noen gang. Perioden etter min bestefars dd s var familien min en veldig pratsom familie. Vi er ikke en snn familie som egentlig snakker s mye om flelser, og jeg tror det kommer av at vi alle tok akkurat denne sorgen svrt hardt, og at vi derfor nr vi n i voksen alder prver snakke om flelser, s velter alle disse minnene opp igjen. Jeg sliter faktisk den dag i dag med snakke om min bestefar uten f trer i ynene.

Det kan absolutt ta lang tid komme over en sorg, og man m huske at alle takler dette p forskjellige mter. Det er ogs viktig at man noen ganger henter opp igjen denne sorgen, og prver minnes alle de gode tingene som ogs ligger i minnet, slik at man ikke glemmer de man har mistet. Jeg m jobbe med meg selv slik at jeg kanskje en dag kan klare huske min flotte bestefar og hvordan han faktisk var fr han ble syk. Det har tatt tjue r og det har enda ikke skjedd, men kanskje jeg trenger tjue r til og s er jeg der.

Aldri glem de du har vrt glad i <3

#sorg #kjrlighet

Usedvanlig skinny

I dag har jeg vrt ute flydd, og mens jeg satt i flysetet og ventet p at vi skulle ta av, s mtte jeg jo, som alle andre rette min oppmerksomhet til sikkerhetsvideoen - og det var da jeg begynte tenke: den tegneseriefiguren som frer oss gjennom sikkerheten er da usedvanlig tynn?

For de som ikke har sett dama (alle har vel sett den videoen, med mindre de BARE flyr SAS da), s er det i alle fall snakk om jeg ei for det frste sjuukt blond dame som skal ut fly med snnen sin. Og der tenker jeg allerede at frste hint til hvorfor denne dama ikke burde vre s tynn, for hun har da tross alt fdt et barn, og det skjer da vel noe med kroppen nr man fder et barn? Jeg veit ikke jeg alts, jeg har aldri fdt et barn, men jeg tenker at noe m vel skje. Og noe har i alle fall skjedd med tegneseriedama, men det ser mer ut som at hun har operert noe hoftebein og noen ribbein etter fdsel.

Det er spesielt nr de viser fram hvordan man skal ta p seg redningsvesten at jeg legger merke til hvor tynn de har gjort denne dama, og dette er ikke frste gang jeg har tenkt p dette alts, jeg tenker p det stort sett hver gang jeg gidder flge med p videoen som blir sendt. Alts, jeg tror faktisk aldri jeg har sett ei dame som er s tynn, den eneste jeg har sett m vel vre hu der dronning Maud, og hu har jeg jo ogs tross alt bare sett p bilder.

S der har du det, dama p sikkerhetsvideoen har en midje som dronning Maud, og dronning Maud brukte stramme korsetter hele livet for f en slik midje selv etter at hun hadde fdt barn. Hun brukte s stramme korsetter at hun hadde problemer med puste og besvimelse, eller det tror jeg i alle fall, mener jeg hrte noe om det fra min bestemor en gang (hun elsker alt som har med kongelige gjre).

Jeg veit som vanlig ikke helt hvor jeg vil med det jeg skriver, for noen ganger m jeg bare skrive for f ting ut av hodet, men det jeg tenker p er at hvorfor kan ikke snne sikkerhetsvideoer vise mer hvordan det er fly i realiteten. At det er s trangt sitte at det fles som man trer p seg flyet nr man skal sette seg, og hvis man n har litt ekstra kjtt over spesielt rvva s er det ikke bare bare sitte tre personer ved siden av hverandre. Og n som plus size har vrt s inn i bildet, hvorfor kan ikke flyselskapene ogs bruke mer realistiske ml p tegnefilmfigurene sine nr de lager sikkerhetsvideoer? Er det fordi folk ikke ville tatt sikkerheten like serist hvis tegneseriedama hadde et mer realistisk kroppsml? Jeg tror vi er ganske makrell i tomat hele gjengen uansett kroppstrrelse dersom flyet vi sitter p skulle krasjlande, s hvorfor kan ikke den siste filmen vi fr se vre mer realistisk?

#kropp

Tova tfler

For noen uker siden postet jeg et innlegg angende et sett tfler jeg holdt p hekle, men det viste seg at jeg heklet de alt for store, og til tros for fem runder i vaskemaskina s fr jeg ikke tflene ned p normalstrrelse. S derfor heklet jeg et par nye, og disse har heldigvis latt seg tove veldig bra, problemet er bare at disse tflene har litt feil rekkeflge p fargene. Jaja, det ska ikke vre s lett f til noe bra dessverre, og jeg hadde jo egentlig planer om at disse tflene skulle vre en gave til en kollega, men tror kanskje jeg m vurdere lage enda et sett, men da kommer jeg nok til strikke dem. 

Jaja, det er iallefall lett se forskjell p hyre og venstre tffel :p

#hndarbeid #strikking #knitting

Strikket hals - oppskrift

Det er s gy strikke sm plagg til sm mennesker, for det gr jo s innmari fort :D

Snn som den uka her s har jeg strikket bde en hals, som jeg tenkte jeg skulle poste oppskriften til her, samt en lue som jeg nesten fr skrive om senere for den har jeg ikke ftt tatt noe bilde av enda.

Denne halsen er inspirert av en hals som min mor strikket til meg da jeg var liten og den er strikket i myk alpacagarn fra Nille og med pinnestrrelse 3,5.

Legg opp 80 masker p en rundpinne. Strikk deretter to rett og to vrang rundt og rundt og rundt (og ja, du skjnner), til du syns den er lang nok.(Jeg har strikket den spass lang at den kan brettes ved bruk)

Deretter strikker du 40 av maskene slik: 3 rettstrikk, 34 rett og s avslutte med 3 rettstrikk. Neste runde: 3 rett, 34 vrang, 3 rett. Dette blir jo det man kaller glattstrikk. Fortsett snn til denne halvdelen er like lang som halsdelen, avslutt deretter med 6 omganger ribbestrikk. Fell av. (Strikk disse delene snn at de kommer godt nedover ryggen)

Og s gjr du dette med de resterende 40 maskene og vipps, s har du en hals som passer til smttiser p rundt 1-2 r.

Easy peasy! Legg gjerne igjen en kommentar dersom du ble inspirert av denne strikkahalsen :)

#hndarbeid #strikking #strikkahals #strikkethals

 

Rotls ungdom

Jeg var 16 r og skulle p min frste bygdefest. Jeg hadde pyntet meg med en gr kjole, med sm blomster p, og med mitt lange hr hengende over skuldrende. Venninnen min og jeg hadde ftt tillatelse til ta med to rusbrus hver p festen, slik at foreldrene vre skulle fle de hadde mer kontroll over hva vi drakk den kvelden, og vi mtte begge love at vi ikke skulle ta imot noe mer drikke mens vi var p festen. Festen var p bygdehuset som ligger bare en kilometer unna mitt barndsomhjem, og festen var allerede godt i gang da vi kom dit. Countrymusikken var p og det var allerede mange dansende ungdommer. Vi satte oss ned ved et bord, og vi s nok litt lost ut, for vi satt ikke der lenge fr det kom en gutt bort for foresl at vi heller kunne sitte ved bordet deres, noe vi takket ja til. Det var en blond fyr der, han virket litt rar og han var vel egentlig ganske full, men han var p en mte ganske sjarmerende og morsom, og jeg ble sittende prate med han. Etter en stund bydde han opp til dans, swing, og han var skikkelig god til danse. Vi danset egentlig hele kvelden, og jeg husker jeg tenkte: h, tenk om jeg n har funnet mannen i mitt liv?

Jeg hadde ikke funnet mannen i mitt liv, for jeg har faktisk ikke sett denne gutten p snart 11 r, men i gr, da jeg ankom en helt annen fest, p et helt annet sted, men av samme arrangr, da var swingmannen den frste jeg s idet jeg kom inn dra. Han likna veldig p seg selv, men han kjente nok ikke meg igjen, men jeg ga han et smil likevel :) Tidene forandrer seg, mister swingdansende partylve var n drvakt p arrangementet, og jeg flte meg egentlig eldgammel i det jeg gikk inn drene, for her krydde det av ungdommer som helt tydelig var yngre enn meg, s snn egentlig burde jeg nok heller vrt der som drvakt jeg ogs!

Men det var jeg alts ikke, for jeg var der sammen med mine venner for hre p et band som vi fikk skikkelig ynene (og rene) opp for tidligere i sommer; nemlig ROTLAUS.

Alts, dette er ikke noe snn classy greier, her snakker vi om bygdegutter som har lagd sanger om bygdelivet de har levd, ogs har det sltt an blant oss harryfolk i Norge, og s blir de bare mer og mer populre etter hvert som de gir ut nye sanger. Dette er snn type musikk at enten s elsker du det, eller s hater du det! Og jeg er blant dem som elsker det, og selv om det ble lite dansing til musikken i gr s hadde jeg det veldig artig med de jeg var p konsert med, og det var kjempeartig se alle de som dansa, flere av dem var sjuukt flinke, gjorde triks og greier. Det eneste som var synd var at konserten var over nesten en time fr enn den skulle, og det var ganske kjipt. MEN s p vei ut, gjett hvem jeg s; Kristian fra Farmen :p mtte s klart f tatt en bilde sammen med han, men siden jeg ikke tror at vennene mine som ogs ble med p bildet ikke vil at det skal legges ut p en blogg s kan jeg nesten ikke toppe det.

Men jeg vil i alle fall anbefale ALLE som liker bygdemusikk om sjekke ut Rotlaus: http://open.spotify.com/artist/4ivFOCSoFSwxPXQawDqylT

#rotlaus #musikk #konsert

Glitter julekalender

Alltid like gy f pakke i posten, selv om jeg s klart vet hva jeg fr siden det er jeg selv som har bestilt det.

Idag fikk jeg glitters julekalender og n kan jeg nesten ikke vente til desember snn at jeg kan pne den :) kanskje litt rart bli s glad for en pakke og en julekalender, men jeg fr ikke post s veldig ofte og det er MANGE r siden jeg har hatt en julekalender, s det er litt snn barnlig morro som bygger seg opp inni meg nr jeg tenker p at jeg ska pne en ny luke hver dag fram til julaften. N vurderer jeg faktisk om jeg ska lage en julekalender til tantebarnet mitt, snn at jeg kan snu min barnlige glede av f til heller bli gleden over gi :) 

Serist, det var bare en runk

Jeg har havnet i en situasjon som fr meg, i en alder av 28, til fle at jeg er tilbake i tenrene. Det har seg nemlig snn at jeg studerer fortsatt, p deltid, snn at jeg kan jobbe ved siden av, og jeg er ogs i en kollokviegruppe med tre gutter, deriblant en som jeg her har valgt kalle Claus, og det er akkurat han dette innlegget handler om. For Claus har ikke vrt p samling enda i hst, og jeg har vrt bekymret for om han kanskje holder p droppe ut, eller at noe har skjedd med han, s jeg har sendt han noen meldinger for hre om alt er bra, men aldri ftt noe svar, ikke p meldingene jeg sendte i august, og ikke p de jeg sendte i september, og n er det jo som kjent oktober...

Det hrer til historien at Claus fikk seg kjreste i vr, og jeg er veldig glad p hans vegne og det har jeg ogs sagt til han. De to har n flyttet sammen i Harstad og Claus har begynt i ny jobb..

Som sagt, jeg har sendt meldinger til Claus, men ikke ftt noe svar, og for en liten stund tilbake oppdaget jeg at jeg ogs ikke lenger hadde Claus p snap. Jeg syntes dette var rart, men tenkte kanskje at han hadde slettet snap, s jeg spurte noen andre i klassen om de fortsatt hadde han p vennelista, noe de hadde. Det hele toppet seg da en venninne i klassen sendte melding til Claus og fikk svar innen ett minutt..

Jeg formulerte derfor en siste melding til Claus som jeg sendte til han: Hei :) du pner ikke meldinga mi og svarer meg ikke, og jeg har lagt merke til at jeg ikke har deg p snap lengre. Er det en grunn for det? Fint om du bare kan vre rlig med meg og si hva det er, s har jeg full respekt for hva n enn svaret er. Mvh. Kroir.  Denne meldingen sendte jeg for en mned siden, og Claus har ikke engang sett p den

Men s, i gr mens jeg var p jobb tikket det inn tre meldinger p telefonen, fra Claus, og med spente fingrer pnet jeg meldingene: 

Hei Kroir! Du, det er INGEN GRUNN egentlig til hvorfor du ikke er p snap eller hvorfor jeg ikke svarer deg. Er rett og slett bare fordi at jeg og madamen har hatt den der standard "hvem og hvor mange har du hatt deg med" - samtalen. Jeg har jo en betraktelig liste og siden den samtalen har egentlig alt av jenter som har skrevet osv. ikke vrt et godt tema... s det var en litt rff periode. Men n er det bedre da! Fortsatt en del sjalusi ute og gr osv. s har vrt mye drama. Serist unnskyld for det her alts, du har serist ikke gjort noe som helst!  Deretter fortsetter han: Jeg har ikke sagt noe om hva vi har gjort, eller noe snn, men hun har vrt sjalu p alt av jenter generelt, som jeg dog skjnner da jeg som sagt har gjort litt av hvert... Og s avslutter han med: Men hper ikke jeg har delagt noe mellom oss.

Etter ha tenkt meg om en liten stund endte jeg opp med skrive dette i retur: kei, skjnner, sjalusi er jo ikke alltid s lett! Ikkeno som er delagt mellom du och jag, men jeg setter pris p om du bare kan vre rlig i tiden fremover, for det er VELDIG vanskelig skrive en bachelor sammen hvis vi ikke kan kommunisere.

Men i det jeg trykte p sendknappen fikk jeg denne opp:

"kei", tenkte jeg, "mottar ikke meldinger akkurat n, da fr jeg vente noen timer og prve igjen". Og det gjorde jeg og fikk samme melding, og n et dgn etterp fr jeg fortsatt ikke sendt meldingen, s n er jeg tydeligvis ogs blokkert p messenger!

P grunn av dette bestemte jeg meg for gjennomfre en liten etterforskning, for nr folk ikke kan vre reale mot meg, da gir jeg meg ikke fr jeg kommer til bunns i saken. Det har seg nemlig snn at jeg vet om en historie som jeg vet at Claus ikke vil skal komme ut, s jeg sendte melding til Katrine, som ogs gr i klassen vr, som Claus faktisk har hatt sex med. Jeg forklarte henne situasjonen, (hun visste alt dette om snap og snt fra fr), at jeg n ikke en gang fr sendt meldinger til Claus, og om hun kanskje kunne sende en melding til han om skolerelaterte ting, for jeg tenkte at hvis noen skulle vrt blokkert fra ting fordi kjresten hans er sjalu s burde det jo vre hun som Claus har hatt sex med..

Katrine var med p greiene, og sendte melding til Claus, uten problemer, hun er ikke blokkert. Hun er heller ikke slettet fra snap og instagram..

S her sitter jeg da, tilbake i tenrene og tenringsdrama, med haugevis av ubesvarte sprsml fordi dama til Claus er sjalu. Greit nok, jeg og Claus rotet en gang for snart to r siden vi ogs.. For vi hadde nemlig vrt p fest, og jeg sovna hos han og da jeg vkna dagen etterp l han strk meg p ryggen, og vi endte opp med kline litt og det var tydelig at Claus var kt, s jeg tenkte at jaja, jeg kan jo alltids gi han en runk, og s gjorde jeg det.. og THATS IT! En fuckings runk, og jeg er fjernet fra alle sosiale medier, mens Katrine som hadde jevnlig sex med Claus i to r, hun er ikke fjernet fra noen ting. Og Claus og jeg skal liksom skrive en bachelor sammen, men fordi dama hans er sjalu p akkurat meg av en eller annen merkelig grunn, s kan jeg n ikke lenger kommunisere med han, noe som kan bli jvlig vanskelig i en oppgaveskrivingsprosess..

Og alt dette p grunn av en fuckings runk? 

#sex #sjalusi #runk #handjob

Jeg tegner flelsene mine jeg

Trine og jeg sitter sammen p stua og ser p nyheter. Trine stirrer oppslukt p skjermen, mens jeg er litt ukonsentrert og sliten, og er vel helt rlig mer opptatt av instagram p telefonen enn noe av det andre som skjer rundt meg. Krig og elendighet svirrer over skjermen. "Jeg er s glad jeg slipper leve snn jeg" sier plutselig Trine, og jeg kikker opp og fr med meg et eller annet om noen kvinner som dreper IS-soldater. "Ja, vi er vel ganske heldige som bor i Norge", svarer jeg litt tilfeldig. "Ja, men tenk ikke se noen annen utvei enn drepe noen da" sier Trine, og fortsetter: "tenk ha det s vondt med noe inni seg at den eneste lsningen de klarer se er drepe noen". Jeg forstr i all min telefontrykking at Trine blir litt oppkavet over det hun ser p tven, s jeg foreslr at vi kanskje skal skifte til en annen kanal, noe hun mener ikke er ndvendig. "Det finnes jo bedre mter takle flelsene sine p" fortsetter Trine, "jeg for eksempel, jeg tegner flelsene mine jeg". Jeg kikker p Trine og hun fortsetter: "Fr bare fargela jeg flelsene mine, men n har jeg funnet ut at det er bedre tegne dem".

I dag er det verdensdagen for psykisk helse, og i den anledning fikk jeg lyst til dele en opplevelse fra jobbkvelden min i gr. Trine er nemlig en kvinne jeg jobber med som sliter tungt psykisk. Angst, schizofreni, tvangstanker, psykose og mye annet er diagnoser Trine m leve med til daglig, og ofte er hun en kvinne man ikke nr spesielt inn til fordi hun lever mer i sin egen verden, enn i den verden som faktisk er i dag. Innimellom fr jeg flelsen av at Trine ikke er tilstede, og jeg har mang en gang tenkt "huffameg, det m vre flt ha det snn". Men s skjedde det noe i gr kveld, som jeg dessverre ikke klarte helt fange opp der og da, en opplevelse jeg egentlig aldri har hatt sammen med Trine - hun skte kontakt og var tilstedevrende her og n. Jeg dessverre, jeg var mest opptatt av trykke p telefonen, og jeg sitter n i ettertiden igjen med en bitter smak i munnen av meg selv. Ja, jeg var sliten etter mange timer p jobb, og ja, som oftest sitter bare Trine der apatisk uten vise tegn til kommunisere, og fordi jeg forhndsdmte bde situasjonen og Trine, s gikk jeg glipp av dyrebar samhandling med henne. For i gr VAR Trine tilstede bde i situasjonen og i den reelle verden vi lever i, hun var en samfunnsengasjert kvinne, som oppfattet andre kvinners elendighet i hverdagen, og hun prvde dele noe av seg selv. 

Jeg veit ikke helt hva jeg egentlig vil fram til med dette innlegget, men jeg tenkte likevel at det var en viktig historie dele, for jeg tipper det finnes mange der ute som jobber med mennesker som er syke, og jeg hper jeg ikke er alene om noen ganger forhndsdmme personer og situasjoner. Det gr ofte litt i glemmeboken dette med tilstedevrelse for de vi jobber med, og vi glemmer vel kanskje i all sykdommen at dette er individer med en historie. Individer som har engasjert seg, og vrt med p det som skjer, men som har ftt livet snudd p hodet, og som n trenger akkurat MEG (eller deg/dere) for kunne komme seg videre, opp og fram. Hvis jeg skulle fulgt Trines rd om tegne flelsene mine etter de flelsene jeg sitter igjen med etter i gr, s tror jeg nok at jeg ville ha tegnet meg selv som en stor mobil som var satt p lydls, eller jeg kunne ha tegnet et hode uten rer, for det er det jeg sitter igjen med; jeg fulgte ikke med, jeg lyttet ikke, jeg flte ikke p den situasjonen jeg var i. Jeg var ikke tilstede og jeg ga ikke Trine (individet med en personlighet og historie) noen respons p de flelsene hun delte med meg der og da. Jeg behandlet henne som et objekt uten tanker og flelser - og det angrer jeg p n i dag. Jeg var ikke i nuet og jeg gikk glipp av noe dyrebart, og gudene m vite nr jeg kommer til oppleve en situasjon som dette igjen!

Men n har jeg lrt - jeg m vre tilstede

#verdensdagenforpsykiskhelse #psykisk #helse #psykiskhelse #samfunn 

Min frste one night stand

Jeg ble liggende mimre her en kveld, over alt og ingenting, og s plutselig begynte jeg tenke p min frste one night stand, som ogs tilfeldigvis ble min frste seksuelle erfaring. Det var nyttrsaften, jeg var 17 og skulle vre med min sster og hennes venninner p nyttrsfeiring hos noen de kjente. Jeg husker s godt at jeg hadde krllet hret, sminket meg og tatt p meg en gr partykjole som rakk meg ned til knrne og som var snn passe ettersittende. 

Jeg husker ikke helt hva jeg drakk, men jeg tipper det var vin, for det var stort sett vin jeg likte fr jeg ble en l og sprit person. Festen husker jeg i alle fall at var morsom, vi sang og vi danset, og vi fyrte s klart opp en haug med raketter, og ogs noen raketter som veltet og litt snn, men det brydde vi oss ikke om, for vi var unge og kule og tenkte nok at det bare var morsomt med guttene som skulle teste raketter i forskjellige retninger.

Kvelden tok seg mer og mer opp utover natta, det var hy partyfaktor har jeg blitt fortalt. Selv har jeg en ekstrem blackout og jeg aner ikke hvor mye av kvelden jeg egentlig har gtt glipp av, men jeg kommer etter hvert til meg selv og befinner meg da p fanget til, ja, la oss bare kalle han Anders, en kjekk, barsk mann som er seks r eldre enn meg. Jeg ser meg rundt, det er fortsatt ganske mange der, et par av dem smiler til meg, og siden jeg har yekontakt med dem s ser jeg mitt snitt i sprre etter hun jeg ikke hadde sett da jeg kikket meg rundt, nemlig ssteren min. "Hun dro hjem for en stund siden alts", fr jeg etter hvert beskjed om. "Tror hun egentlig var litt sur p deg da hun dro, hun sa i alle fall at hun ikke orket ta deg med hjem siden du oppfrte deg p denne mten". Hva i all verden tenker jeg, og kikker bort p Anders, som bare smiler tilbake. Jeg fr vite i ettertid at ssteren min var kjempeforelsket i Anders, og hun hadde prvd seg p han flere ganger i lpet av kvelden uten ha ftt napp, og plutselig hadde jeg bare begynt rote med han. Men hvordan skal jeg komme meg hjem da, sa jeg, og oppdaget at jeg ogs var tom for strm p mobilen, og jeg kjente uansett ingen som hadde bil som kunne hente meg. "Du kan sove her da", svarte Anders, og vipps s var vi oppe p rommet hans.

Selve one night standen var egentlig bare en ganske klnete affre. Det var armer og bein overalt, og Anders var veldig puppefiksert og jeg husker at han beit meg i nippelen, noe jeg egentlig ikke syntes var s godt. Men han var god til kysse, og til tross for at noen kom brasende inn p rommet for sprre om adressen slik at de kunne bestille taxi, s var likevel stemningen mellom Anders og meg god, og vi endte til slutt med ha sex. Det var overraskende ganske bra, men misforst meg rett, det var ikke brabra, men ganske bra til at jeg aldri hadde vrt med p det fr, og Anders var snill, og han lot meg f sove hos han slik han hadde lovet.

Jeg husker da jeg vknet neste dag, jeg hadde min frste fylleangst, var ganske fyllesyk og jeg mtte s sjukt p do. Jeg husker at jeg lnte skjorta til Anders, og sneik meg ut av rommet og gikk ned. Anders hadde utedo, og det var kaldt, men siden jeg ikke hadde noen bukser s mtte jeg bare lpe over tunet i skjorte og truse. Han bodde heldigvis s lang ut i ingenmannsland at det var ingen naboer som s meg. Jeg undret meg fortsatt over hvordan jeg skulle komme meg hjem, og var veldig redd for at ssteren min var kjempesint p meg og kanskje ikke kom til orke hente meg, og jeg gikk inn i stua for finne en lsning p den batteritomme telefonen min. Den fant jeg faktisk p bordet, med en lader i. Noen hadde vrt snille, kanskje det var Anders, og hadde satt telefonen min p lading, og da jeg endelig fikk skrudd den p s hadde jeg ftt melding av ssteren min om at hun skulle komme hente meg ca. klokka tolv. Jeg fortet meg opp p rommet der Anders var og kledde p meg kjolen igjen, slik at jeg skulle vre klar til henting. Anders kom etter en stund ned i stua, han var litt mer beskjeden n i dagslys, turte nesten ikke se meg inn i ynene, men han tilbydde meg i alle fall noe mat og drikke mens jeg ventet p ssteren min. Hun kom heldigvis presis klokka 12.

Jeg snakket aldri mer med Anders etter den kvelden, eller aldri blir jo veldig feil, men det tok i alle fall mange r fr jeg snakket med han igjen, da hadde han blitt kjreste med venninnen til ssteren min, og hun hadde jo faktisk ogs vrt p den nyttrsfesten. Det var kleint! Men det var jo bare kleint for meg, for jeg tror ikke egentlig noen av de andre hadde ftt med seg at jeg hadde hatt sex med han. Eller kanskje de visste, men de bare nevnte det ikke.

Og ssteren min tenker du kanskje, stakkars henne, frst rotet jeg med Anders og s gr han hen blir sammen med venninna hennes. Jeg kan trste deg med det at hun fant etter noen r drmmemannen, og er n gift og har barn, hus og hund, s hun brer heldigvis ikke nag til meg...

#onenightstand #sex

Hykarbohelvete

Jeg har bestemt meg for leve p et lavkarbokosthold, men siden jeg n deler hus med mine foreldre og de insisterer p lage all maten (ja, jeg veit, det er et luksusproblem), s har jeg store problemer med holde meg lavt snn rent karbohydratmessig. Det har seg nemlig snn at mine foreldre sverger til potet og saus til alt av mat, og selv de gangene de tror de er snille og lager noe jeg kan spise s har de lurt oppi noe mel eller annet som jeg da prver spise minst mulig. For illustrere hvor ille det er rent karbohydratmessig i denne husstanden s kan jeg alts fortelle om den gangen vi spiste spaghetti og kjttsaus, MED poteter til! Alts hallo, jeg hper dere skjnner hvor vanskelig det er f foreldrene mine til forst at jeg ikke vil spise karbohydrater. Hver dag er en evig diskusjon om hva vi skal spise, snn som senest for fem minutter siden da min mor og jeg snakket om lage fiskesuppe, og jeg kom med forslag om at vi kan bruke flte, rmme og eventuelt reketubeost for at suppen skal f litt tjukkelse, hvorav min mor ble helt fra seg fordi hun mente at vi M jo bruke meljevning for at suppen skal bli tjukk.. Det var ogs snakk om medisterkaker og hva jeg eventuelt ville ha til det, da de eneste alternativene som finnes i dette huset er poteter og makaroni (evt. surkl), hvorav jeg til slutt klarte overbevise foreldrene mine om at det gr helt fint an lage soppstuing i stedet. 

S som du kanskje skjnner s er det ikke s lett vre p lavkarbo i et HYkarbo hjem, og lsningen p problemet er jo egentlig ganske enkel, jeg m begynne lage mer mat sjl, men siden foreldrene mine har insistert p at vi SKAL spise samme middag sammen HVER dag, da dette er det eneste kravet de har for at jeg fr bo gratis hjemme for en periode mens jeg gjr meg ferdig med studier. Jeg ser jo at jeg hres VELDIG bortskjemt ut i det jeg skriver, og det er jeg vel kanskje ogs, men jeg lurer i bunn og grunn p om noen har noen tips til hva vi kan lage sammen som familie, som vil gjre mine mel og potetforeldre OG meg selv fornyd, s tar jeg imot alle forslag med et stort TAKK!

#lavkarbo #kosthold #mat

Ukjent mnster

Jeg oppdaget dette mnsteret p instagram for en tid tilbake, og jeg har lenge prvd finne ut hva slags mnster dette er, men jeg finner ikke ut av det. S da spr jeg her i hp om at noen ser dette og kan svare meg; hva heter dette mnsteret?

#strikkemnster #strikkagenser #mnster #genser #strikking #hndarbeid

Helgestrikk

Jeg elsker helger der jeg ikke trenger gjre noenting, snn som denne helga som jeg tilbringer p sofaen til ei venninne. Det er s chill, vi var p jentekveld p fredag, og igr gjorde vi rett og slett ingenting annet enn dra en tur p Nille, der det var 3 for 2 p garn, s da endte jeg med kjpe garn til et skjrt jeg skal strikke. 

Oppskriften har jeg funnet p www.tusenideer.no, og det er superenkelt strikke. Jeg hadde egentlig planer om strikke skjrtet i sennepsgult, for jeg syns det er en veldig stilig farge, men den fargen hadde de dessverre ikke p Nille, s da gikk jeg for lilla snn at det blir et adventsskjrt. 

Jeg har aldri strikka med alpakkagarn fra Nille s jeg er veldig spent p hvordan det her blir

#strikking #strikkaskjrt

 

 

Heklavotter

Den uka her har jeg vrt p skolesamling. Jeg studerer p deltid, s vi har ganske intense uker nr vi frst er igang. Denne uka har ogs vrt den minst lrerike skoleuka noensinne. Jeg fler ikke at jeg har lrt noenting, s jeg veit at jeg har en intens lesetid foran meg fram mot neste samling. Men drlige undervisningstimer frer iallefall til litt kreativ inspirasjon, s denne uka har jeg ftt heklet et par votter mens jeg har vrt p skolen. 

For nr undervisningen er kjedelig er det veldig dumt trykke p dataen, for man ender da opp med rote seg inn p noen nettsider eller spill, og s blir man s opptatt av det at man stenger foreleseren ute. Da er det bedre heller finne fram noe hndarbeid, for da klarer man, iallefall jeg, fortsatt ha fokus p foreleseren med rene, samtidig som man har et tidsfordriv. 

N er det iallefall endelig helg, jeg er sliten etter samlingen og ligger p sofaen akkurat n, og prver finne ut hva mitt neste hekle eller strikkeprosjekt skal vre. Jeg vurderer enten Tirilgenseren eller et skjrt - s jeg m snart ordne meg og komme meg p garnbutikken en tur.

Ha en fin helg alle sammen :)

#hekling

 

 

Nattevaktsstrikking

Da har jeg gjennomfrt to nattevakter denne uka, og avslutta den siste med influensa kasta i fleisen. Formen ble bare verre og verre ettersom timene gikk, s da klokka endelig ble 7.15 og jeg var ferdig kunne jeg faktisk ikke vrt gladere :) Alt endte med at jeg faktisk sov til klokka 17.00 idag, og etterp har jeg bare ligget p sofaen. MEN; jeg har iallefall ftt produsert litt p nattevakta, jeg er n snart ferdig med mitt andre vognteppe med mariusmnster pluss at jeg fikk hekla litt siden mnsterstrikking ikke helt var det store da influensaskallebanken slo inn for fullt i natt. 

#hndarbeid #strikking #vognteppe #mariusmnster

Hjallisluer

Jeg gr helt "nuts" over disse "Hjallisluene" om dagen, herregud s ste luer og s utrolig enkelt strikke. Jeg har n satt i gang masseproduksjon, siden jeg har flere venninner som skal ha baby i nr framtid, s da kan jeg jo liksgreit bare produsere en hel haug med luer n som jeg uansett er s godt i gang.

Den frste lua jeg lagde ble s klart aalt for stor for han gutten som egentlig skulle f den, s jeg satser p at den lua passer bra til tantegutten min i stedet.

Men da var det jo bare strikke en lue til, og den ble mindre enn den frste heldigvis, s da er jeg endelig ferdig med gave nummer en.

Eller, ferdig og ferdig, det gjenstr enda strikke p snorer, men siden jeg skal ha to nattevakter n s har jeg PLENTY av tid til gjre det :)

Ha en fin uke videre da!

#hndarbeid #strikking #hjallislue

Sndagsprosjekt

God sndag alle sammen :)

Noen som leste mitt forrige innlegg? Uansett, der skrev jeg om gaven jeg skal gi til en kollega av meg, og nevnte i en superkort setning at jeg ogs skal lage noe til snnen hennes - og det er akkurat det jeg holder p med n, jeg har nemlig begynt p en bl "Hjallislue".

Veldig uvant strikke med s tynne pinner (strl 2,5) og s tynt garn, men jeg tror lua kommer til bli veldig st :)

#hndarbeid #strikking #hjallislue

Tfler in the making

Jeg holder p hekle tfler som jeg skal gi i gave til en kollega som fikk baby i mars. Tiden har gtt s ekstremt fort, s jeg har faktisk ikke sett henne siden da, og har for s vidt ikke ftt hilst p den lille gutten hennes enda heller (som jeg ogs, by the way, skal lage noe til, men det fr bli et annet innlegg.

Ja, tfler, det var det jeg skulle fortelle om. Jeg fant en genial oppskrift p heklete tovatfler som jeg tenkte jeg skulle teste ut, s jeg kjpte inn garn og satte i gang med friskt mot, heeelt til jeg oppdaget at jeg skulle ha kjempetjukt garn og heklenl 8! Jeg hadde kjpt tynt garn og hadde planer om bruke heklenl 5. S da mtte jeg lage min egen oppskrift da, s klart med utgangspunkt i det jeg hadde oppskrift p fra fr, og selve heklinga er jo easypeasy og kjempefort gjort, ja faktisk s easypeasy at jeg klarte hekle feil rekkeflge p fargene p tffel nummer to.

S typisk at ting ikke blir snn som jeg hadde planlagt nr jeg skal gi bort ting, men jeg har ingen intensjoner om rekke opp og gjre p nytt, s jeg satser p at de to forskjellige tflene blir en stilig kombinasjon s fort de er sydd sammen og ferdig tovet, hvis ikke fr jeg bare ta de tflene selv, ogs fr jeg finne p noe annet lage til kollegaen min.

#hndarbeid #tfler #hekling

Navnelapper

Er det noen hndarbeidsentusiaster der ute som kan hjelpe meg?

Jeg leter nemlig etter fine, men samtidig billige, merkelapper som jeg kan stryke p ting som jeg har strikket, men jeg finner liksom bare snne barnehagevennlige lapper - og jeg blir ikke helt enig med meg sjl om jeg syns de er fine eller ikke.

Jeg setter STOR pris p tilbakemelding p dette, legg enten igjen en kommentar her, eller send meg en e-post: kroir@hotmail.com

#hndarbeid

Les mer i arkivet ? April 2018 ? November 2017 ? Oktober 2017